tirsdag 8. mai 2012

Forventninger

Fru Alving og sønnen Osvald
(Bildet er lånt fra: http://www.worldisround.com/articles/145159/photo8.html
2. Forventninger

”Alt skal snus på hodet, alt som er hvitt skal bli svart.”

Da Henrik Ibsen skrev Gengangere i 1881 gikk han lengre enn noen gang i å avsløre borgerskapets skitne liv bak den plettfri fasaden i de pent møblerte hjemmene hos overklassen.

I stykket møter vi Helene Alving, en kvinne som bruker alle kreftene sine på et enkelt prosjekt: Å beskytte sønnen Osvald mot fortiden, mot fedrenes synder, mot kunnskapen om hvem han egentlig er. For fru Alving er opprettholdelsen av den flotte fasaden høyst nødvendig og ensbetydende med overlevelse, for henne selv, men aller mest for Osvald – det uskyldige barnet.

Alle mennesker er født fri og like, står det i den amerikanske uavhengighetserklæringen. En god tanke, men i virkeligheten en sannhet med modifikasjoner. Ingen mennesker fødes uavhengig av historien, alle er en del av en felles historie – og nærmest står en sin egen familiehistorie.

Osvald Alving lever tilsynelatende lykkelig uvitende om sin egen historie. Han vet ingenting om farens synder, for ham representerer kammerherre Alving heder og ære, og arkitekten bak det falske bildet er ingen ringere enn hans egen mor – enken etter kammerherre Alving – fru Helene Alving.

Hver dag kjemper fru Alving mot fortiden. Hun har de edleste motiver, men vil hun lykkes? Stadig oftere opplever hun at fortiden innhenter henne og familien. En dag ser hun Osvald flørte med tjenestejenta Regine, og synet får det til å gå kaldt nedover ryggen på henne. Ikke fordi hun ikke vil at Osvald skal ha en kjæreste, eller for at det nødvendigvis er noe galt i at rikmannssønnen Osvald forelsker seg i fattigjenta Regine. Fru Alving har sett et spøkelse, en gjenganger, noe hun har sett før og det begynner å gå opp for henne at prosjektet hennes kan komme til å mislykkes, fasaden slår sprekker.

Gjengangerne i livet til Fru Alving holder henne fast, river og sliter i henne og hindrer henne i å føle seg fri. Hun gjør alt hun kan for å skjule dem for omverdenen, holde dem på avstand – men det går bare til et visst punkt. Vil hun konfrontere dem eller bukke under i kampen for å holde dem skjult?

Hvilke forventninger har du til Gengangere ved Trøndelag teater? Kan det tenkes at mennesker av i dag er like opptatt av å holde fasaden som det fru Alving er? Hva tror du det gjør med et menneske å være så opptatt av hva andre mener om en, eller som i Osvalds tilfelle – å leve et liv som bunn og grunn er basert på en løgn? Hva vil skje når løgnene avsløres og sannheten kommer for en dag?


11 kommentarer:

  1. Jeg har egentlig ingen forventninger til dette teaterstykket, utenom at det kan bli langdrygt.

    Jeg tror ikke de fleste har noe problem med å vise hvem de egentlig er, og at færre og færre er opptatt av denne fasaden som skal være perfekt. Samfunnet i dag er blitt mer og mer åpent og frisinnet, derfor er det nesten normalt å være unormal.

    Det å være så opptatt av hva andre syns og tenker og en, kan være ødeleggende. Hvis man konstant tenker på hva som er "rett" og "galt" å gjøre vil det påvirke deg og gjøre deg stresset og utslitt til slutt vil jeg tro. Hvis man har et liv basert på en løgn vil denne løgnen til slutt kanskje bli til "virkelighet", det at du selv tror på denne løgnen til slutt.

    Hvis disse løgnene kommer fram i all offentlig het vil andre tenke mindre om en, at man ikke er en person som man kan stole på. Jeg vil tro at livet til en slik person vil bli ødelagt.

    SvarSlett
  2. Mine forventninger til Gengangere er at jeg tror det blir et interessant teaterstykke enda det er skrevet for en god stund siden. Jeg tror nemlig folk er like opptatt av å holde fasaden nå som før. Derfor kan det bli interessant å sammenlikne for å se om det er likheter mellom da og nå. I tillegg har vi alle såkalte ‘’gengangere’’ som kommer om og om igjen. Dette kan være en ekstra tung periode i livet, eller små epoker man helst bare vil glemme. Fortida er en del av hvem vi er, og den er med på å forme oss videre. Det er nettopp derfor jeg tror Henrik Ibsen skrev akkurat dette stykket. Det jeg tror han vil fram til er at man må klare å gi slipp på det som var for å kunne rette fokus mot det som er. I tillegg er det aldri lurt å holde noe skjult, og jeg tror også gjengangerne er et symbol på dette. Med det mener jeg at løgnene og falskheten henter deg igjen en dag, og da blir det bare enda verre enn det i utgangspunktet var. Dette er i alle fall det inntrykket jeg har fått uten å ha sett stykket.

    SvarSlett
  3. Jeg tror Gengangere kommer til å bli et interessant stykke. Selv om det er skrevet for lenge siden tror jeg mange kjenner seg igjen i handlingen. I dag har vi sett og hørt om det meste av mislykkede familier, og vi har alle hørt hva det sies om dem. Jeg tror derfor mange er redde for at det samme skal skje med dem. Det er et stort fokus på livsstil og familie i media, og ingen vil innrømme eller vise at de kanskje ikke har lykkes helt som andre.

    Det å være så opptatt av hva andre synes og mener kan være ødeleggenede. Ikke bare for en selv, men for alle som må leve rundt deg. Tilslutt ender man opp med å leve i en fantasiverden med bare løgn og fortellinger om ting som ikke er sant. Hvis man da i tillegg drar med seg barna inn i denne verden og sier at "sånn er livet vårt", vil de også til slutt tro det og løgnen lever videre.

    Hvis en dag alle disse løgnene kommer fram i lyset vil andre rundt deg tenke mindre om deg og i verste fall ender du opp alene. Mennesker liker ikke å bli holdt for narr, i hvertfall ikke gjennom et helt liv.

    SvarSlett
  4. xXSnipahkillah1993Xx10. mai 2012 kl. 06:54

    Jeg har gode forventninger til Gengangere. Mine forrige teateropplevelser har vært noe mer uinteressant og uhyre kjedelig, så skal lite til for å overraske meg positivt. Jeg har troen på at Ibsen er personen som skal klare dette.

    Jeg tror ikke folk i dag er like mye opptatt av å holde fasaden som for over 100 år siden, men det er likevel sentralt. Mennesker kan være enkle skapninger til tider og alle har automatisk en trang for å bli godtatt og anerkjent av menneskene rundt seg, selv om dette variere fra person til person. I visse tilfeller kan det være personer i dag som er like opptatt av å holde fasaden som fru Alving, bare for å beskytte personer de er glad i.

    Det å være så opptatt av hva andre personer syns kan fort forandre livet til en person, som oftest i en negativ retning. Det stopper man fra å være seg selv og å leve sitt eget liv, som noen kan argumentere for, er selve meningen med livet. Man ender opp med å leve ett liv man verken har lyst til eller kjenner seg igjen i, og det kan mer eller mindre ødelegge livsgleden til mennesker.

    Det som skjer når løgner og sannheten kommer fram, er at personene involvert mister all troverdighet ovenfor andre, og gir et inntrykk om at man ikke er til å stole på. Ett inntrykk som er veldig vanskelig å bli kvitt. UTslaget etter å ha holdt på en hemmelighet lenge før den kommer ut kan være mye mer nedslående, enn hvis sannheten hadde kommet fram med en gang.

    SvarSlett
  5. Jeg har ingen spesielle forventninger til Gengangerne, men jeg håper at det blir underholdende og interessat. Mange i salen kommer nok til å kjenne seg igjen i noen av situasjonene i stykket, spesielt det med "fasaden" fru Alving prøver å opprettholde.

    Jeg tror absolutt at mennesker i dag er like opptatt av å holde "fasaden" som fru Alving er. Spesielt ungdommer vil fremstå som bedre enn de egentlig er, og bryr seg veldig mye om hva folk mener om de. Det å være så opptatt av dette kan fort virke ødeleggende både for seg selv og for de rundt. Man ender opp med å leve i en egen boble, hvor løgn blir til sannhet og sannhet blir til løgn.

    Dersom en lever et liv basert på løgn, og løgnene kommer ut i lyset for en dag, vil boblen sprekke og en vil sannsynligvis ikke bli likt av de som har blitt utsatt for løgnen og en vil kanskje sitte igjen alene.

    SvarSlett
  6. PokemonLover123410. mai 2012 kl. 07:55

    Jeg har store forventninger om at Gengangere kan bli et spennende stykke hvor vi får et dypt innblikk i menneskelige relasjoner.

    Mennesker flest er nok svært opptatt av å holde på fasaden i møte med andre. For å få suksess er det i dagens samfunn viktig å være mest mulig lik alle andre, og ikke skille seg ut, ettersom dette kan gjøre at man blir sett på som en avviker. Og nettopp i vår streben etter suksess er det vi tar i bruk løgn som virkemiddel for å få en høy stjerne hos andre.

    Dersom man baserer store deler av livet sitt på løgner, noe mange gjør, kan utfallet bli svært stygt. Det er enda verre å bli tatt i omfattende lyving enn det er å leve fullt ut slik man er, ettersom ingen liker å bli løyet til.

    SvarSlett
  7. Jeg store forventninger til Gengangere, fordi det høres ut som et spennende og interessant stykke. Tror kanskje det kan bli litt langdrygt, men håper stykket overrasker positivt.

    Det er nok fortsatt viktig for mange å holde fasaden som det er for fru Alving. Ingen vil ansees som dårligere enn andre, folk vil egentlig være mer lik. Man kan vel egentlig si at dagens samfunn er mer åpen for forskjeller, men det betyr ikke at folk vil skille seg ut. De legger heller skjul på det de ikke er stolt av.

    Dersom en person er veldig opptatt av hva andre mener om en eller at en lever et liv basert på løgn stopper man å være seg selv. Man får ikke uttrykt meningene sine og får ikke levd fullt ut som seg selv. Om man stadig lyver kan det ende opp med at en selv tror på løgnene sine og begynner å leve i en fantasiverden.

    Det er ingen som liker å bli løyet til, så om disse løgnene avsløres vil man nok bli lite likt. Om man finner ut at en man kjenner har levd på en løgn, kan man føle man egentlig ikke kjenner denne personen. Det ville da vært bedre å fortalt sannheten fra begynnelsen av, for det ville helt sikkert fått en bedre utfall enn etter løgnene ble avslørt.

    SvarSlett
  8. Hu Hjørdis ja!!10. mai 2012 kl. 09:01

    Mine forventninger til stykket er blannet. Jeg har tro på at det vil være interessant og at prestasjonene er gode men frykter også at det til tider blir litt uinteressant ettersom at teater, i mitt tilfelle, kan bli det.

    Jeg tror å holde fasaden er også den dag i dag et tema som står sentralt. Når vi er i blant folk er det naturlig for de fleste å opprettholde en god fasade som gir gode inntrykk og ikke skiller seg ut i en dårlig måte. Vi er ute etter å bli satt pris på og å ikke bli sett ned på.

    At man er så opptatt av hva andre synes om deg kan føre til at personer ikke føler at de får vist hvem de er og ikke får uttrykt seg selv, gjerne fordi de er redde for at det vil gi et dårlig inntrykk. En kan da lett føle seg deprimert fordi du da føler deg "falsk" eller ikke føler at du ikke er deg selv.

    Hvis en person lever etter løgner og de plutselig blir avslørt kan vel personen begynne å tenke mindre om seg selv. En kan vel utvikle selvdestruktive tanker fordi du kanskje er sur for at du lot deg lure. Omverdenen kan vel også se ned på deg fordi du lot deg så lett påvirke og at denne påvirkningen ikke en gang var sann.

    SvarSlett
  9. Jeg har ikke så høye forventninger til stykket etter hva jeg har hørt om det. På den andre siden håper jeg det overrasker, og blir mer interessant og spennende enn forventet, og ikke like langdrygt som tidligere fortalt.

    jeg tror nok mennesker i dag er opptatt av det Fru Alving anser som et problem, man kanskje ikke i like stor grad. jeg mener det er mer akseptert nå enn før å være den man selv er, enten du er fattig, rik eller sitter med problemer du selv skammer deg over. på den andre siden er det mange som kanskje føler selv den dag i dag at dette er problematisk, og kanskje velger å skjule det. status har noe å si i visse sammenhenger.

    Det å leve på en løgn kan hindre en person i å få vist hvem man egentlig er, og kanskje ta bort evnen til å ytre sine egentlige meninger. Det kan fort bli en slitsom oppgave, og en person som lever et slikt liv vil automatisk bli mer reservert. Å leve på en løgn kan få mange negative følger, som til slutt kan bli en stor påkjenning videre i livet.

    jeg tror mange nå i dag er meget opptatt av status og velger å leve på løgner for å sette seg selv i et bedre lys. jeg tror det kan bli interessant å sammenligne stykket med med nåtiden, og se om det er noen eventuelle likheter.

    SvarSlett
  10. Evil Master of Pain10. mai 2012 kl. 16:45

    Mine forventninger er ikke særlig høye. Har vært på en del teaterstykker i mitt liv og ingen har imponert noe særlig. Jeg frykter det kan bli kjedelig og langdrygt, men vi får se. Kanskje er dette stykket det som skiller seg fra de andre.

    Ja, i dag er folk fortsatt opptatt av å fronte en stor fasade. Man ser stadig eksempler på at folk bruker penger de ikke har på å virke som om de er mer suksessfulle enn de virkelig er.

    Det er ikke lurt å leve livet på en løgn. Du kan dytte unna folk som virkelig bryr seg om deg og man kan skyve bort personer som man ellers ville hatt et godt forhold til. Man får ikke vist sitt sanne jeg og da blir det vanskelig å treffe mennesker man passer med.

    Man blir ikke direkte populær av å lyve, så hvis livsløgnen din blir avslørt vil all tiden og pengene du har brukt på å opprettholde fasaden være bortkastet. Dette vil bli en tung tid og du har sannsynligvis ikke mange venner igjen til å hjelpe deg gjennom den tunge tiden.

    ~EMoP~

    SvarSlett
  11. I dag tror jeg ikke alle er like opptatte av å holde fasaden som det fru Alving er. Man bør respektere seg selv som man er. Ingen er perfekte, og de som prøver å virke mest mulig perfekte oppnår kun at de sklir mer og mer i fra hvem de egentlig er. Noen prøver å holde fasaden for å virke bedre enn de andre, men som tiden går kommer alltid den sannelige deg fram til slutt.

    Ved å være så opptatt av hva andre mener svekker selv din egen personlighet, og folk rundt deg lar deg aldri kjenne ved at du alltid er enig med en annen. Dette kan føre til at de du omgås med ikke knytter seg ordentlig til deg, ved at denne personen aldri har sine egne meninger. Det er viktig å være seg selv, for et liv full av løgn og fantasifulle historier fører aldri til noe godt.

    Om man har levd et liv hvor mesteparten av livet er basert på løgner, og disse løgnene en dag avsløres tror jeg ikke den personen har noe igjen å hente til de andre personene som har vært utsatt for disse løgnene. Det å bli utsatt for løgner skaper kun mistillit og vanskeligheter for å kunne stole på denne personen igjen. Man oppnår mye mer respekt ved å være ærlig fra start av. Et vennskap er vanskelig å redde etter utallige løgner.

    SvarSlett