Forventninger

Fru Alving og sønnen Osvald
(Bildet er lånt fra: http://www.worldisround.com/articles/145159/photo8.html) 

2. Forventninger

”Alt skal snus på hodet, alt som er hvitt skal bli svart.”

Da Henrik Ibsen skrev Gengangere i 1881 gikk han lengre enn noen gang i å avsløre borgerskapets skitne liv bak den plettfri fasaden i de pent møblerte hjemmene hos overklassen.

I stykket møter vi Helene Alving, en kvinne som bruker alle kreftene sine på et enkelt prosjekt: Å beskytte sønnen Osvald mot fortiden, mot fedrenes synder, mot kunnskapen om hvem han egentlig er. For fru Alving er opprettholdelsen av den flotte fasaden høyst nødvendig og ensbetydende med overlevelse, for henne selv, men aller mest for Osvald – det uskyldige barnet.

Alle mennesker er født fri og like, står det i den amerikanske uavhengighetserklæringen. En god tanke, men i virkeligheten en sannhet med modifikasjoner. Ingen mennesker fødes uavhengig av historien, alle er en del av en felles historie – og nærmest står en sin egen familiehistorie.

Osvald Alving lever tilsynelatende lykkelig uvitende om sin egen historie. Han vet ingenting om farens synder, for ham representerer kammerherre Alving heder og ære, og arkitekten bak det falske bildet er ingen ringere enn hans egen mor – enken etter kammerherre Alving – fru Helene Alving.

Hver dag kjemper fru Alving mot fortiden. Hun har de edleste motiver, men vil hun lykkes? Stadig oftere opplever hun at fortiden innhenter henne og familien. En dag ser hun Osvald flørte med tjenestejenta Regine, og synet får det til å gå kaldt nedover ryggen på henne. Ikke fordi hun ikke vil at Osvald skal ha en kjæreste, eller for at det nødvendigvis er noe galt i at rikmannssønnen Osvald forelsker seg i fattigjenta Regine. Fru Alving har sett et spøkelse, en gjenganger, noe hun har sett før og det begynner å gå opp for henne at prosjektet hennes kan komme til å mislykkes, fasaden slår sprekker.

Gjengangerne i livet til Fru Alving holder henne fast, river og sliter i henne og hindrer henne i å føle seg fri. Hun gjør alt hun kan for å skjule dem for omverdenen, holde dem på avstand – men det går bare til et visst punkt. Vil hun konfrontere dem eller bukke under i kampen for å holde dem skjult?

Hvilke forventninger har du til Gengangere ved Trøndelag teater? Kan det tenkes at mennesker av i dag er like opptatt av å holde fasaden som det fru Alving er? Hva tror du det gjør med et menneske å være så opptatt av hva andre mener om en, eller som i Osvalds tilfelle – å leve et liv som bunn og grunn er basert på en løgn? Hva vil skje når løgnene avsløres og sannheten kommer for en dag?

Ibsens litterære program

Pastor Manders, Fru Alving og Osvald - sceneskisse av E. Munch (lånt fra Ibsen.net)

Henrik Ibsen levde i et århundre preget av store samfunnsendringer. Teknologi og vitenskap, urbanisering, industrialisering, millionbyer, klasseforskjeller, moral og sosial nød. Ibsens Kristiania var et bysamfunn i vekst – mot hva?

Overklassen i byen – borgerskapet – gikk i bresjen for samfunnsutviklingen. Ironisk nok var det den samme samfunnsklassen som ble utsatt for skarp kritikk av realismens forfattere, deriblant Ibsen.

Etter å ha hørt et foredrag av den danske litteraturkritikeren Georg Brandes, hvor han framsatte kravet om at litteratur måtte sette problemer under debatt dersom den skulle ha noe verdi, ble Ibsen inspirert til å rette harde skyts mot sin egen samfunnsklasse.

Henrik Ibsen hadde skrevet historiske drama i flere tiår før han gikk over til å skrive samfunnskritiske, realistiske drama fra slutten av1870-tallet.  Et dukkehjem (1879) regnes som gjennombruddet, et stykke der borgerskapets dobbeltmoralske kvinnesyn ble kritisert.  Her møter vi en av teaterverdenens mest kjente kvinneskikkelser, Nora Helmer, som forlater ektemannen Torvald etter å ha oppdaget at ekteskapet er falskt og at hun selv ikke har vært annet enn en dukke for både ektemannen og faren. Nora ønsker å bli et helt, sannferdig og uavhengig menneske, noe som fremstår som umulig i ekteskapet med Torvald. Hun innser at Torvald er mer opptatt av samfunnets skrevne og uskrevne regler og moral, av fasade og skuespill enn å ta virkeligheten innover seg.

At en kvinne gikk fra mannen sin var utenkelig på slutten av 1800-tallet. En slik handling gikk på tvers av alle moralbegreper, samfunnskoder og fornuft. Fasaden skulle bevares for enhver pris. Å bryte med forventningene til en selv fikk ofte konsekvenser det kunne bli vanskelig å leve med.

Ibsen ønsket å løfte samfunnets skjulte sider og dobbeltmoral frem i lyset. Det var borgerskapet som gikk i teateret, og det var borgerskapet han kritiserte og plasserte i søkelyset. Ingen ble spart, Ibsen var nådeløs i sin kritikk. Og det hersker liten tvil om at borgerskapet merket hvor skoen trykket.

I vår tid blir forfattere ofte kritisert for å være for lite samfunnskritiske. Litteraturen blir beskyldt for å være for individfokusert, for innadvendt, for lite villig til å ta innover seg at samfunnet er langt fra perfekt.

Hvilke tema mener du kunne passe til å bli samfunnskritisk behandlet i skjønnlitteraturen i dag? Begrunn svaret ditt. Hva kan være årsaken til at få forfattere velger å skrive samfunnskritisk eller om politiske tema i vår tid? Tror du at realistiske forfattere som Henrik Ibsen bidro til reelle samfunnsendringer?